Langdalslia – Vefsn

Fra årsberetningen 1916 siteres: «Selskapet har i aaret indkjøpt en ca. 300 maal stor utmarksstrækning, tilhørende gaarden Øijord i Tjøtta herred, i den hensigt her at gaa til anlæg av et større forsøgsfelt.» det framgår videre av beretningen at planen var å drive forsøksplanting med forskjellige treslag samt å få belyst skogplantingens lønnsomhet.

Feltet ble i 1917 oppmålt og en kulturplan ble utarbeidet. Fra forsøksprotokollen hitsettes «Forsøksfeltet Langdalslien er beliggende i Tjøtta herred. Høiden over havet varierer fra 80-350 m. Avstanden til sjøen ( Vestvågan) er 7 km. Feltet har et samlet areal av 335.8 maal. Herav er 20 maal berglendt mark uskikket til skogvekst. Mindre lokale forsumpinger utgjør 16 maal, som dog ved tørlægging vil bli skikket som plantingsland.»

Plantingen kom i gang for fullt i 1920, og det ble da følgende år satt ut 190 000 planter. for det meste ble det plantet norsk gran, men også flere utenlandske treslag ble forsøkt, bl.a. sitkagran. Det ble bygd veg til feltet, og den ble  1961 utbedret til bilveg. Senere er det påbegynt traktorvegnett i lia, som til dels er ganske bratt. I 1953 ble en hytte flyttet dit fra eiendommen Tuvnes. den tjener stadig som skogstue. Feltene er for lengst kommet opp i tynningsstadiet, og en del er tatt ut, ca. 200 kubikk til nå. Men vanskeligheter med transport, arbeidshjelp m.v., har gjort at dette arbeidet er mye på etterskudd.

Skogen i Langdalslia ble taksert i 1961. Taksten viste da en stående masse på 1375 kubikkmeter med en årlig tilvekst på 130 kubikkmeter. Dette er nå rundt 20 år siden, og vi må kunne anta at kubikkmassen i dag er rundt 6000 kubikkmeter, med en årlig tilvekst på ca. 300 kubikkmeter.

det ble i 1961 foreslått et hogstkvantum på ca. 40 kubikkmeter, som skulle kunne økes til mellom 200-250 kubikkmeter i 1991. skogen ble beregnet til å ha en produksjonsevne på ca. 200 kubikkmeter pr. år i middel.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum