Andre eiendommer

Sætra, Vefsn

Eiendommen Sætra i Herringen ble kjøpt i 1925 med støtte fra Det norske Skogselskap, som satte som betingelse at skogforsøksvesenet skulle ha adgang til å legge ut forsøksfelter i skogen. Kjøpesummen var kr. 13 000,-. Eiendommen ble oppmålt og taksert i 1925, og det ble opprettet driftsplan. Eiendommen er 1210 daa stor.

Straumsåsen, Vefsn

Eiendommen ble vedtatt kjøpt av Helgeland Skogselskap i 1957. Det var en nedlagt gard i Vefsn Kommune, like ved E6 rundt 15 km nord for Mosjøen.

Eiendommen har et totalareal på 237 daa., hvorav 215 daa er produktivt skogareal. NISK ( nå NIBIO) har anlagt proveniensforsøk og gjødslingsforsøk på eiendommen.

I 1963 ble det opprettert en driftsplan for skogen, og den viste en kubikkmasse på 1315 kubikkmeter gran, med en tilvekst på 50 kubikk.

Siden er ca 1000 kubikk hogd og det er tilplantet 146 daa.

Langdalslia, Vefsn

Fra årsberetningen 1916 siteres: «Selskapet har i aaret indkjøpt en ca. 300 maal stor utmarksstrækning, tilhørende gaarden Øijord i Tjøtta herred, i den hensigt her at gaa til anlæg av et større forsøgsfelt.» det framgår videre av beretningen at planen var å drive forsøksplanting med forskjellige treslag samt å få belyst skogplantingens lønnsomhet.

Feltet ble i 1917 oppmålt og en kulturplan ble utarbeidet. Fra forsøksprotokollen hitsettes «Forsøksfeltet Langdalslien er beliggende i Tjøtta herred. Høiden over havet varierer fra 80-350 m. Avstanden til sjøen ( Vestvågan) er 7 km. Feltet har et samlet areal av 335.8 maal. Herav er 20 maal berglendt mark uskikket til skogvekst. Mindre lokale forsumpinger utgjør 16 maal, som dog ved tørlægging vil bli skikket som plantingsland.»

Plantingen kom i gang for fullt i 1920, og det ble da følgende år satt ut 190 000 planter. for det meste ble det plantet norsk gran, men også flere utenlandske treslag ble forsøkt, bl.a. sitkagran. Det ble bygd veg til feltet, og den ble  1961 utbedret til bilveg. Senere er det påbegynt traktorvegnett i lia, som til dels er ganske bratt. I 1953 ble en hytte flyttet dit fra eiendommen Tuvnes. den tjener stadig som skogstue. Feltene er for lengst kommet opp i tynningsstadiet, og en del er tatt ut, ca. 200 kubikk til nå. Men vanskeligheter med transport, arbeidshjelp m.v., har gjort at dette arbeidet er mye på etterskudd.

Skogen i Langdalslia ble taksert i 1961. Taksten viste da en stående masse på 1375 kubikkmeter med en årlig tilvekst på 130 kubikkmeter. Dette er nå rundt 20 år siden, og vi må kunne anta at kubikkmassen i dag er rundt 6000 kubikkmeter, med en årlig tilvekst på ca. 300 kubikkmeter.

det ble i 1961 foreslått et hogstkvantum på ca. 40 kubikkmeter, som skulle kunne økes til mellom 200-250 kubikkmeter i 1991. skogen ble beregnet til å ha en produksjonsevne på ca. 200 kubikkmeter pr. år i middel.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum

Lille-Hegge, Brønnøy

Garden Lille-Hegge i Velfjord ble skogselskapets eiendom i 1960. Eieren tilbød skogselskapet og kjøpe den. Det er en ganske sentralt beliggende gard, ved vei og bare et par kilometer fra det gamle bygdesenteret Hommelstø. Innmarka er grunnlendt og uskikket til moderne jordbruksdrift. Ellers bestod eiendommen mest av skogreisingsmark, lauvskog med noe spredt gran. grunnen er kalkrik og jordboniteten god. Grana, i alt 192 kubikkmeter ble solgt på rot høsten 1960, og våren 1961 ble det satt ut 135 000 planter. plantingen ble utført i 1962 og 1963, med ytteligere 40 000 planter, Det var noen mindre felter fra før skogselskapet overtok. samlet plantet areal ca. 700 daa. siden er noen mål av innmarka, der plantingen var mislykket på grunn av grasveksten, blitt bortleid til en nabo.

Feltene på Lille-Hegge er blitt ryddet og delvissprøytet. sist ble 280 daa ryddet i 1979, og nå er plantene kommet så langt at det blir siste rydding som foretas. Plantingene står meget fint, og Lille-Hegge blir med tiden en meget verdifull skogeiendom. Driftsforholdene er lette for størstedelen av skogen. Eiendommens hus er gamle, men er holdt i bra stand.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-ås jubileum

Rørvikneset, Brønnøy

I 1964 fikk skogselskapet skjøte på eiendommer Granly, som ligger ved Langfjorden i Velfjord. Året etter ble en tilgrensende parsell kjøpt. Lokalnavnet er Rørvikneset, og dette ble tatt i bruk for å betegne hele eiendommen.

En del av arealet var snauhogd og tilplantet, resten av skogen, ca 250 kubikkmeter, ble fremdrevet vinteren 1965/66.

Eiendommen er på ca. 300 daa totalt, alt produktivt, og alt tilplantet. I årene 1965/68 ble det satt ut 50 500 planter. Arealet er gått over med rydding. Det utføres nå kompletteringsplanting etter museskader, vesentlig på den gamle innmarka. ellers gjenstår å gå over med rydding et av de første årene.

Boniteten er ikke like god overalt, men som helhet tegner også dette til å bli en fin skogteig. Våningshuset er av relativt ny dato og er i god stand. Og beliggenheten er flott, like ved sjøen.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum

Klausmarka, Brønnøy

I 1960 kjøpte Skogselskapet eiendommen Klausmark i Velfjord. Den grenser til eiendommen Åsen ved kommunegrensen mellom Vevelstad og Brønnøy i fjellene mellom Velfjorden og Vistenfjorden.

Garden Klausmark, som da nylig var fraflyttet, ligger i en trang dal som stikken inn fra botnen av Okfjorden, en arm av Velfjorden. Fjellgrunnen er kalkrik, og det er en usedvanelig  frodig dal med artsrik vegetasjon. Bortsett fra innmarka og noen små plantefelter, var all produktiv mark bevokst med lauvskog. Dalsidene er bratte, og ii det hele er terrenget vanskelig. Gjennom dalen renner en elv, tidligere brukt til fløytevassdrag for ved.

I 1961 ble våningshuset reparert, og det ble priklet 300 000 2/0 granplanter i en feltplanteskole som ble anlagt på innmarka. en del av arealet, ca. 50 daa., ble sprøytet mot lauvkratt i 1962 og 1963. i 1964 og 1965 ble det satt ut 270 000 planter på 1.100 daa.

I 1967 ble det satt ut ytterlige 38 000 granplanter i området opp mot tasklivatnet. 170 daa ble dermes tilplantet i et høytliggende område helt mot skoggrensen.

I liene kangs dalføret er det en nesten utrolig vegetasjon av urter og bregner, som kan rekke opp i mer enn en mannshøyde. Av den grunn ble det enkelte steder stor avgang etter de første plantingene. med tanke på at dette kunne inntreffe, var en del planter i feltplanteskolen blitt ompriklet for 2. gang og satt med stor avstand. i 1969 ble så 20 000 av disse brukt til komplettering. de var da blitt  70-80 cmhøye, og ble tatt opp med jordklump.

Forsøk med sprøyting mot urtevegetasjon gav lite resultat. den kom igjen året etter. men ellers er arealet gått over med rydding av lauvskog og lauvkratt.

I enkelte av de verste ugraspartier er det nok en god del avgang, og plantene ellers har vært utsatt både for smågnagerskader og hardt snøtrykk. Likevel ser store områder, særlig i dalbunnen, ut til å kunne utvikle seg til fine skogbestander. og når plantene først har kjempet seg over ugraset, blir veksten ganske imponerende.

Som nevnt grenser Åsen og Klausmarksammen, og skogselskapet eier dermed et sammenhengende belte mellom Vistenfjorden og Velfjorden. de innbefatter store fjellområder med flere gode fiskevatn, og det gis årlig fellingstillatelse for 2 elger på eiendommer. til bruk under skogkulturarbeider og jaktferder holdes husene på disse eiendommene i stand, det er også bygd en rommerlig gamme inne i fjellet.

Klausmarkelva var tidligere kjent som en god lakseelv, og skogselskapet har i noen år drevet ganske omfattende fiskekultut. Blant annet er det bygd en settefiskdam i Klausmark. men så avsides som dette området ligger, har det nok desverre vært utsatt for rovfiske. Resultatet av dette kulturarbeid har derfor vært lite oppmuntrende.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum

Åsen, Vevelstad

Da skogreisingen for alvor fikk vinds i seilene omkring midten av 1950-årene ble det ønskelig for skogselskapet å skaffe seg noen eiendommer med typisk skogreisingsmarker, der skogfunksjonærene ved forsøk og praksis kunne skaffe seg erfaring under våre lokale forhold.

Høsten 1956 bød det seg høve til å kjøpe gården Åsen ved Visten-fjorden i Vevelstad. produktivt areal var anslått til ca. 1600 daa, vesentlig bevokst med til dels tett bjørkeskog. Garden, som ligger meget avsides og tungvint til for bosetting og drift, skulle da legges ned. Våningshusen på garden var i god stand, og det kunne brukes som kvarter for plantegjengen.

Arbeidet ble påbegynt våren 1957. Det ble satt ut 48 000 planter, og dessuten anlagt en feltplanteskole på garden, der det ble priklet 200 000 frøplanter. I løpet av to år ble det satt ut 330 000 planter. to år senere var eiendommen fullplantet.

I 1962 ble det kjøpt et tilgrensende areal på 140 daa. det ble samme år tilplantet med 40 000 planter. da var det i alt satt ut 558 000 planter. alt produktivt er tilplantet, og arealet ble 1866 daa.

Lauvøy, Dønna

I 1965 fikk skogselskapet skjøte på eiendommer Store Lauvøy beliggende i Dønna kommune og et stykke nord for Sandnessjøen. Eiendommene hadde ca. 350 daa plantemark, egnet for sitka.

Dette hadde i sin tid vært et handelssted, med dertil hørende bebyggelse, kai og brygge. hovedbygningen er på 150 kvadratmeter grunnflate i tre etasjen. den holdes vedlike. de øvrige hus var i dårlig forfatning, og de fleste av dem er revet.

i 1965 ble det plantet 55 000 sitkagran på 215 daa. og i 1967 ble det satt ut 37 000 sitkagran på 100 daa. Det var en voldsom frodig grasvokst på innmarka, og ingen andre steder har vel skogselskapet hatt så store problemer med å få opp plantene. ved første planting på innmarka ble avgangen så stor at arbeidet måtte gjøres om igjen, og høsten 1968 ble hele innmarksarealet pløyd. Våren 1969 ble det harvet, og det ble plantet tidlig på våren med 21 000 sitka, samt sprøytet med simazin. på grunn av sterk tørke på forsommeren gikk 15% av plantene ut. i slutten av juni ble arealet igjen sprøytet med amisol, mot rotugras, som simazin ikke tok.

I 1970 ble det igjen supplert med 8  000 sitka, og sprøyting med simazin og amisol ble gjentatt. i tillegg måtte det foretas handrydding av ugras med sigd på de verste steder. også i 1971 og 1972 måtte ugrasrydding foretas. da lyktes det endelig å berge plantene over ugrasteppet. Billig var ikke denne skogkulturen blitt, men veksten på disse sitkaplantene i dag må vel nermest betegnes som utrolig.

I 1978 hadde Lauvøya besøk av deltagerne i Den nordiske Skogkongress, og Helgeland Skogselskap var vertskap ved en tilstelning i det gamle handelshuset.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum

Ytterleir, Hemnes

Ytterleir Skog ligger i Korgen herred, nederst i Leirskardalen, 5 km fra Korgen kirkested. Skogselskapet kjøpte eiendommen våren 1954. Samtidig med kjøpet ble det dyrkede areal og noe utmark og utegner frasolgt for å tilgodese naboer som hadde for lite innmark og beite. Skogselskapet anså seg her for å være i pakt med de nye retningslinjer som går ut på å skaffe tillegsjord til bruk som er for små.

Uthusbygningen var helt forfalt, og ble solgt sammen med innmarken, mens hovedbygningen, et bur og en borgstue ble beholdt.

Skogen går i teiger fra dalbunnen opp til snaufjellet, med midtpartiet som en til dels meget bratt li. Det øverste partiet er et platå med typisk fjellskogpreg. I den sørvendte lia og i skråningen under er boniteten meget god. Det ble straks satt i gang veiarbeider og hogster. Traktorvei ble planert opp i lia.

Totalt er eiendommen på 801 dekar.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum

Østenbakken, Rana

Valborg Meyer, Mo, datter av Helgeland Skogselskaps formann gjennom mange år Hans A. Meyer, var i sin tid skogselskapets yngste medlem. Hun ble nemlig innmeldt som livsvarig medlem av sin far samme dag som hun ble født. Som datter av en av skogsakens fremste fanebærere på Helgeland, er det vel ikke så rart at hun tidlig fikk en interesse for skogen, og ble en god støtte for denne saken i sin landsdel.

Hun utstedte i 1974 et gaveskjøte til Helgeland Skogselskap på sin prektige hytteeiendom Østenbakken i Rana, med innbo og tilhørende skogteig. Hun skal ha bruksrett til eiendommen i sin levetid, men skogselskapets folk har også anledning til å bruke stedet.

Skrevet til Helgeland Skogselskaps 75-års jubileum

Langvassheili, Rana

På årsmøtet i Helgeland Skogselskap i Finneidfjord den 27. juni 1948 holdt skogforsøksleder Tollef Ruden et tankevekkende foredrag om skogbehandling og skogreisning på Helgeland. Kjernen av foredraget var at en måtte forlate høstningsskogbruket og gå over til dyrkningsskogbruk, hvor det første mål er å få erstattet våre gamle, glisne uveksterlige granskoger med tette, vekstkraftige ungskoger. Dette måtte skje med snauhogster og etterfølgende planting. Det innholdsrike foredraget til Ruden bevirket at skogeier Elias Strandjord fra Skonseng i Rana meddelte på stedet at han gav skogselskapet som gave 30 daa skogmark til plantefelt samt kr 1500 ,- i kontanter til arbeider i forbindelse med rydding og beplantning av feltet.

Helgeland Skogselskap fikk anledning til innen giverens skogsområder selv og utvelge stedet for plantefelt. feltet ble anlagt i lia på Langvassheia i Rana, ca 170 Moh. Våren 1950 ble det satt ut 15 000 fem-års granplanter. Dette arbeidet ble ledet av fylkesskogsjef Alsa og to herredskogmestere. Plantingen slo godt til fra første stund. På grunn av stort snøtrykk i området er det blitt mye snøbrekk. Spesielt ille ble det vinteren 1975/1976, men granplantene har tatt seg godt opp siden da. Feltet ble sprøytet mot ukrutt i 1966 og lauvryddet/avstandsregulert i 1972. I hvert av hjørnene på plantefeltet ble det satt ned galvaniserte vannledningsrør i 1972.

Hamnesfeltet, Alstahaug

I 1919 testamenterte Anders Jakobsen 9 daa til Helgeland Skogselskap. En mann som fra skogselskapets begynnelse har brydd seg mye om skogen og skogsaken. Av 50-årsjubileumets bok står det: Sitat fra årsberetning 1906: «til Sidst skal man under dette afsnit noget utførligere omtale et vistnok helt enestaaende tilfælde af enkeltmands interesserede arbeid paa skogkulturens omraade. Ude på Alstenøens sydside, godt i ly af nordenvinden, men ellers noksaa udsat, ligger gaarden Hamnes. Her bor den 65 aar gamle bonde Anders Jakobsen. Anders Jakobsen var en af de første medlemmer der meldte sig til Helgeland Skogselskab, og allerede saa tildlig som paa stiftelsesmødet modtog bestyrelsen anmodning om at komme du og bese hans plantninger.

Anders Jakobsen har trods sin høie alder ungdommens begeistring og tro paa skogsagen. Hans kjærlighed til sine mange plantebørn kommer saa rørende frem ved at han tiltaler hver enkelt busk, hver enkelt plante med «Du» og han synes kjende dem alle sammen, og betrakte dem som sine børn.

Det er allerede 30-40 aar siden Anders Jakobsen paa sin ryg bar ned fra fjeldet de første rogn og hæg og plantede dem rundt stuen sin. Men det var først for 6-7 aar siden han begynte plantningen for alvor. Han havde da oppe i Saltdalen deltaget på et plantekurs, som det nu nedlagde Nordland Amts Skoghusholdningsselskab afholdt ved Saltdalens planteskole. Herfra fik han med sig hjem en del planter og frø, og med den erfaring han deroppe tilegnet sig, har han senere udover aarene drevet sit plantearbeide, saaledes at han nu skulde have udplantet ca. 60-70 000 planter.

Saa meget mere rosværdig er dette Anders Jakobsen pionerarbeide, som han begynte i en tid da forstaaelsen den slags arbeide vel var meget ringe heroppe, ja det tør vel hænde at en eller anden trak paa smilebaandet ad gamlingens «skog». Anders Jakobsen fortsatte ufortrødent, kjøpte sig hvert aar nye planter og nyt frø, og han har prøvet med stadig nye sorter, saa han nu har et helt lidet vildnis af et plantemuseum at fremvise»

Fra årsberetningen 1919 siteres: « Den gamle skogplantingsveteran, avdøde Anders Jakobsen Hamnes, har i sit testamente av 28/3 1910 betænkt vort selskap med av ham så varmt avholdte plantninger med tilhørende grund.

Anders Jakobsen var altid at se på selskapets årsmøter, hvor han bestandig hadde et godt ord at lægge ind for sit hjertebarn- skogen. Han blev i 1912 overrakt Helgeland Skogselskaps diplom for fortjenstfuldt virke til skogsakens fremme, likesom han indehadde Det norske Skogselskaps søvpokal for fortjeneste for skogsaken»